Å lytte til åndens stemme
…for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
Det finnes noen ting i troen vår som er mer mystiske enn andre. Den Hellige Ånd er en av disse. Vi har lettest for å fatte og tro konkrete ting, og den Hellige Ånd oppfattes ikke alltid som noe konkret. Allikevel er ikke den Hellige Ånd ment å være mystisk for oss. Han er ment å være høyst reell og virkelig. Den Hellige Ånd blir beskrevet som en hjelper i Bibelen, og en hjelper er ikke til særlig god hjelp hvis vi ikke merker det eller tror på det!
Bibelen sier at Guds Ånd er i oss. «Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.» Romerne 5,5 og videre fra Jakobs brev; «Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?»Jakob 4:5
Dette betyr at den Hellige Ånd er der hele tiden og kommer ikke bare på besøk.
Så hvordan skjer dette og hvorfor synes vi mange ganger å ikke merke det?
Det hebraiske ordet for Ånd er RUACH. Det betyr mer enn bare Ånd. RUACH betyr også Pust, og Vind, men med en dypere betydning enn bare pust og vind slik vi kjenner det.
En videre forståelse av RUACH er den kraften som er i pusten, og den kraften som er i vinden. Det som gir liv, det som skaper bevegelse enten det er en stille susing eller en kraftig vind. Vi vet at vi noen ganger bare trenger et lite dytt for å bli ledet i riktig retning, andre ganger behøves kanskje en kraftig vind for å få oss på rett skjøl. På samme måte som vinden er i verden og pusten er i oss, tar den Hellige Ånd bolig i oss.
Da jeg spurte noen barn en gang om hva «Ånd» er for noe var det en ti år gammel jente som sa: «Ånd er det personlige i oss». Jeg synes det var flott sagt og enda bedre tenkt. Den Helllige Ånd i oss er Guds personlige nærvær i oss! Og Guds personlige nærvær har en funksjon.
C.S. Lewis beskriver det omtrent på denne måten da han skriver om treenigheten i boken «Mere Christianity» (fritt gjengitt og tilpasset etter hukommelsen): Det er lettere å beskrive hva treenigheten gjør enn hva den er. Det den treenige Gud gjør er dette: Gud – den Hellige Ånd er den som oppmuntrer oss og utfordrer oss til å be. Gud Fader, er den vi ber til og som hører våre bønner, han som er opphavet og målet for alle ting. Gud Sønnen, er broen som binder oss og våre bønner sammen med Gud.
Det perfekte felleskapet i treenigheten har altså en funksjon. Og det er at vi blir inkludert i felleskapet gjennom bønn på en forunderlig og vidunderlig måte. Litt enkelt tenker jeg slik: Ånden dytter oss, Jesus bærer oss og Gud tar oss til seg.
Så Ånden binder oss sammen med Gud, både gjennom å bo i oss, men også gjennom å oppmuntre oss til å be. Gud er uendelig og Guds Ånd kan gjøre uendelige ting i våre liv, men vi skal holde oss til det enkle nå og avslutte med verset fra Apostlenes gjerninger som er ordene Jesus selv gav disiplene før han for opp til himmelen. «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»»Apostlenes gjerninger 1:8
I overskriften skrev jeg «Å lytte til åndens stemme». Det første er kanskje å lytte til de gangene vi merker at vi skal be. Det skjer noen ganger. Et lite hint om å be for en vi møter, et lite vindpust som minner oss om å be for dagen som kommer, en påminnelse om å huske å takke for dagen, en vind som røsker i oss og ber oss om å be når noen har det vanskelig. Mange ganger fortrenger jeg slike påminninger. Det passer ikke nå. Jeg ber i kveld… Vel. Det finnes sjelden bedre øyeblikk å be enn når Ånden minner oss på det! Lytt til Åndens stemme og la han få lede deg. Hans vilje er god, og som vi allerede er lovet skal vi få den kraften vi trenger.
Bønn.
Gud, vår Far i himmelen. Lær oss å lytte til din stemme. Takk for Ånden som du gav. Takk at du vil bo i meg! Takk at Jesus er veien, sannheten og livet og at når vi følger din sønn går vi aldri vill. Lær oss å be i Ånd og Sannhet.
Amen.